Oppgave 3 -Uke 38. Gjengangere

Gjengangere ble utgitt i 1881 og er et borgerlig drama av Henrik Ibsen(1820-1906). Stykket har tre akter og handlingen er bygd opp kronologisk. Det ble skrevet under Naturalismen som er en egen retning innenfor Realismen, hvor forfattere i større grad fokuserer på skyggesider i samfunnet. Både realistiske og naturalistiske forfattere ønsker å sette fokus på problemet, men naturalistene skiller seg ut fra realistene ved at de ikke tror på menneskets frihet til selv å forme sin skjebne, de mener  nemlig mennesket er bundet av arv og miljø. 


I Gjengangere er situasjonen snudd opp ned, og det ender med at Osvald dør som følge av hans miljø. Realismen skildrer borgerskapet, mens naturalismen ofte dreier seg om de aller fattigste miljøene. De setter også inn dialekt og slang for å gjøre språket mer muntlig, noe Ibsen gjorde, som ikke var så vanlig. "Ja, men denne gangen skal du bare se, Regine! - Faen ete meg -"

Gjengangere tar for seg en rekke tabubelagte, forbudte og sensitive temaer fra datidens samfunn, som kjønnsykdom, incest, barn utenfor ekteskap, utroskap og ikke minst døden. 

Da stykket ble satt opp ble det møtt med harde angrep, noe som gjorde at de færreste teatre våget å sette det opp. 

• Innholdsreferat: Fru Alving er enke etter kaptein og kammerherre Alving. For henne var ekteskapet ulykkelig, men hun satte alle krefter inn på å skjule at mannen i virkeligheten var alkoholiker og levde ut sine ville lyster. Herr og Fru alving fikk en datter, Regine, og en sønn ved navn, Osvald. Regine er nå tjenestepike i huset, mens Osvald allerede som barn ble sendt til utlandet. Regine tror at snekkeren Engstrand er hennes virkelige far, som nå arbeider med å gjøre ferdig et barnehjem, som skal åpnes i Kammerherrens minne. Dette synes ikke Regine og fru Alving noe om. Regine vil heller reise til Paris med Osvald, som nå er vendt tilbake for å være med på åpningen av hjemmet. På besøk er også presten Manders, som styrer økonomien av barnehjemmet. Fru Alving var tidligere forelsket i Manders. Barnehjemmet brenner ned, og Manders inngår en avtale om at snekkeren Engstrand skal ta på seg skylden for brannen, mot noen investeringer. Osvald forteller moren at han lider av syfilis. Han satser på å bli pleiet av Regine, men når hun skjønner at Osvald er syk og hennes halvbror, drar hun for å klare seg på egen hånd. Fru Alving forteller han at det er arvet fra hans far. Hun får nå velge om hun vil gi ham morfintablettene. Det ender med at Osvald glir inn i sykdommens siste stadium. Slutten er noe uklar, også typisk Ibsen, for man vet ikke med sikkerhet om Osvald dør eller ikke. Likevel tolker man forsåvidt at han stryker med. Denne slutten kan ses på som den aller sterkeste og mest følelsesmessige Ibsen noen gang skrev.

• Synsvinkel: Vi står utenfor handlingen, men får med oss det som skjer ved replikker og beskrivelse av handlinger. 
• Vendepunkt: Klimaks og vendepunktet i Gengangere må være da Fru Alving sier sannheten om deres familie for første gang og når barnehjemmet brenner til grunnen. Da alt om Kammerherren kommer frem i lyset og vår oppfatning av ham forandres fullstendig. Osvald forteller om sin syfilis, som også er med på å lage det siste vendepunktet i handlingen. Syflis var assosiert med urenhet og skam. I historien er sykdommen arvet etter faren, noe vi vet i dag at ikke er mulig. 
• Komposisjon: Skuespillet er retrospektivt, dvs. at vi ser tilbake på handlingen som har skjedd. Han stiller publikum på likefot med karakterene, noe som gjør at vi ikke får vite mer enn personene i stykket gjør.

• Konflikter: Osvalds syfilis som begrunnes med at de rike herrene kom fra Norge og kjøpte prosituerte, for så å senere smitte sine koner med Syfilis.(På denne tiden var det nettopp de rike som gikk til teateret der noe av hensikten var at de skulle kjenne igjen seg selv, derfor skapte dette oppstyr.) Under sitt opphold hos moren har Osvald forelsket seg i fru Alvings stuepike, nemlig Regine, uten å vite at hun faktisk er kaptein Alvings barn med en tidligere stuepike(altså utenfor ekteskap). Regine svarer med raseri over at det har vært holdt skjult for henne og ønsker straks å forlate dem. Dermed mislykkes i tillegg Osvalds plan om at hun skal ta livet av ham med morfin, altså gjennomføre et barmhjertighetsmord.

Ibsen forsøker å få frem hvordan arv og miljø påvirker et menneskets liv. Dette budskapet er svært tidstypisk og var basisen for det meste av naturalistisk litteratur. Dramaet er samfunnskritisk, hvor han skildrer temaer som alkoholmisbruk, prostitusjon og utroskap, noe som førte til såkalte uektebarn. Med dette skapte han et helt nytt bilde av enkeltpersoners problemer i deres hjem. Noe som var meget radikalt, for andres familieproblemer skulle ingen legges opp i. Inntrykk av velstand og suksess spilte en stor rolle, og det var uhørt å vise sine svakheter ovenfor andre. Da ville nemlig fasaden brytes og sannheten komme frem, noe som altså var veldig lite populært.
Det kalles et borgelig drama, og grunnen til dette er det handler om en borgelig og rik familie med makt. Dette var en likhet mellom de realistiske forfatterene. De skildret rett og slett det miljøet de kjente best, med tro på framskritt og utvikling. Til tross for dette, er det ikke rart dramaet ble omtalt som "Familietragedie fra skyggens dal".


Kilder:
http://www.ibsen.net/
http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=F%D8RSTE%20AKT%20.html
Gjengangere, Ibsen

OPPGAVE 4 - Modernisme og filmene

Festen er en dansk film av Thomas Vinterberg fra 1998. 

Viktige karakterer i filmen:

- Mikael, sønn. (Spilt av Thomas Bo Larsen)

- Christian, den eldste sønnen og tvilling. (Ulrik Thomsen)

- Helene, søster. (Paprika Steen)

- Helge, far. (Henning Moritzen)

- Mor (Birte Neumann) 

- Pia, stuepike. (Trine Dyrholm)

- Mette, kona til Mikael. (Helle dolleris)

- Michelle, stuepike. (Therese Glahn)

Kilde: http://sv.wikipedia.org/wiki/Festen
Bilde:
http://www.britishtheatreguide.info/reviews/festen-rev.htm

Tillsammans er en svensk film av Lukas Moodysson fra 2000. Viktige karakterer:

- Elisabeth (Spilt av Lisa Lindgren)

- Rolf (Michael Nyqvist)

- Eva (Emma Samuelsson)

- Stefan (Sam Kessel)

- Göran (Gustav Hammarsten)

- Anna (Jessica Liedberg)

- Lasse (Ola Rapace)

- Tet (Axel Zeber)

- Klas (Shanti Roney)

- Erik (Olle Sarri)

- Signe (Cecilia Frode)

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0203166/
Bilde:

http://www.filmweb.no/filmnytt/article215390.ece

Reprise er en norsk film av Joachim Trier fra 2006. Viktige karakterer:
- Philip (Spilt av Anders Danielsen Lie)
- Erik (Espen Klouman Høiner)
- Kari (Viktoria Winge)
- Morten (Odd-Magnus Williamson)
- Geir (Pål Stokka)
- Lars (Christian Rubeck)
- Henning (Henrik Elvestad)
- Jan Eivind (Henrik Mestad)

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Reprise_(film)
Bilde:
http://fourofthem.blogspot.com/2010_03_01_archive.html




Festen av Thomas Vinterberg fra 1998.
Man kan se filmen, Festen, og sitte igjen med den konklusjonen at den kan knyttes opp mot modernismen og i bunn og grunn er en modernistisk film. Modernismen kjennetegner svært radikale bevegelser innen kunst. I Festen, er det tatt i bruk utradisjonelle virkemidler, som for eksempel at det filmet med håndholdt kamera. Det gjør at vi får en følelse av at det er mer realistisk og at vi er nærmere handlingen. Andre virkemidler som for eksempel angst blandt rollene, er også et modernistisk virkemiddel. Det er tydelig vist angst i Helges uttrykk når Christian legger frem beskyldningene mot sin far. Helge er ikke den eneste som har angst for å bli sett ned på, men Christian har også angst for å ikke bli trodd. Et annet virkemiddel er fremmedfølelsen som er meget sentral i modernismen. Alle i familien har en viss avstand og det uttrykkes at de føler seg fremmed blandt hverandre. Spesielt tenker jeg på hvordan man ser Elisabeth slite følelsesmessig når hun tar med seg sin nye utenlandske kjæreste, og familien ikke aksepterer hans hudfarge. Samt at selve innholdet filmen bygger på tunge, tabulagte temaer som både diskuteres og skildres. I dette tilfelle omfavner historien temaer som incest, seksuell misbruk, rasisme og selvmord. Det var da ikke vanlig før denne tiden, det vil si mot slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Filmen gjenspeiler også den modernistiske tankegangen hvor man legger vekt på menneskets evne til å forandre sine egne omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Dette er en vid forestilling av tankegangen, men i denne filmen vil jeg si at tvillingen Christian, bruker sin egen moral og tapperhet til å stå frem mot hele familien på farens 60-års dag og konfrontere Helges seksuelle misbruk av hans søster, Linda. De går fra å se tilsynelatende vellykkede ut, til å fremstå som en håpløs familie innviklet i løgner, hvor alle sliter med sinne, angst og frustrasjon.


Jeg tolker festen som en eneste stor avsløring. Den perfekte familiefasaden blir dramatisk "revet" og dette har psykisk innvirkning på familiemedlemmene. Handlingen omsvermer ordtaket "alt kommer for en dag" og det er akkurat det som er tilfellet her: den grusomme sannheten flyter til overflaten, og når alt kommer til alt er det kun en ting å gjøre: tilstå.
Filmen handler i grunn om en familie som ser perfekt ut fra utsiden, men som bærer på skjulte hemmeligheter som ikke tåler dagens lys.

Oppgave 2 - uke 36. Det moderne prosjektet.

D. Velg en filosof fra tiden mellom 1700-1850 og skriv om den og dens meninger og kom med egne synspunker.


28. juni 1712 i Sveits, nærmere sagt Geneve, ble den sveitsisk-franske filosofen Jean-Jacques Rousseau født rett inn i opplysningstiden. 

Han reiste hjemmefra i tidlig alder og levde som musiker, komponist og gravør. Han var også samfunnskritiker og forfatter. I løpet av sitt liv som forfatter skrev han i alt 21 verk, og den mest berømte av dem er Bekjennelser. Bekjennelser regnes som en av litteraturens mest åpenhjerige selvbiografier. Til tross for at han skrev om sin kjærlighet til barn og pedagogiske filosofi i Émile, havnet alle hans egne barn på barnehjem. Thérèse Levasseur var hans store kjærlighet, og sammen fikk de disse fem barna. Dessverre hadde Rousseau et forhold til flere andre kvinner, og de klarte dermed ikke å gi dem en god oppvekst sammen.

Rousseau var opptatt av vitenskap og kritisk holdning til det bestående. Han er blitt omtalt som å ha både en moderne og en antimoderne tenkemåte. 


Ikke bare i fremtiden fikk han stor innflytelse, men i sin egen samtid også. Med meninger som han fremførte med styrke, gikk han blandt annet til angrep på den private eiendomsretten til jorda. Han mente at hvis noen eier jorda, fører det bare til ulykker. Jorda burde deles av alle. Her kan det trekkes en pararell til den franske revolusjonen hvor ett av målene var å avskaffe privilegiene til adel og godseiere. "Tilbake til naturen" kan siteres Rousseau. Han følte at den moderne sivilisasjonen førte til at mennneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Det kan kalles høyst antimoderne, å ha et slikt negativ syn på vitenskap og framgang.

Hans ideer gikk ut på verdien av livet tett på naturen og den risiko ved det siviliserte liv. Disse tankene ble veldig populære under perioden som kom senere på slutten av 1700-tallet.


En annen antimoderne retning som kjennetegner romantikken, er det enkle, naturlige og det indre av mennesket. Det Jean-Jacques er en typisk representant for er nemlig følsomheten. Følelsene er naturlige og medfødte. Noe alle mennesker har. 


Han æres for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen, og ble flyttet til en æresplass ved Voltaires grav i Pantheon i Paris, etter sin død 2. juli 1778.

Oppgave 1 - uke 35

Sammendrag av det utdelte kapittelet "Blogging og nettsamfunn"


Den første internettsiden ble startet opp i 1989. Blandt annet søkemotoren Google dukket ikke opp før i 1998, og ikke før i 2004 ble web 2.0 lansert. Dette ble overgangen til et mer brukerstyrt internett, der kreativitet står i sentrum. Alle oppfordres til å bygge ut nettstedene og egne nettsteder. Vi kan omtale YouTube som symbol på trenden.

Internett har gitt oss en ny måte å kommunisere på. Til og med endret den. Hva, hvordan og hvorfor vi skriver. Man kan spre meningene sine og uttrykke seg selv hvor man ikke er avhengig av å bli tildelt spalteplass for å kunne nå ut til alle.

Bloggen kom i 1999. En blogg er en logg på nett. VamPus vant prisen Gullbloggen i 2005, med 1,5 millioner treff på hennes blogg. Bloggens litterære opprinnelse stammer fra dagboka. Det er mange som bruker blogg til å fortelle om livet sitt, som oftest med nært språk og personlig innhold. Når det gjelder sjanger, beveger den seg ofte over i essayet. Man kan si at de fleste bloggene ligger mellom dagboka og essayet. Å opprette en blogg har blitt så enkel at det kan gjøres av hvem som helst, og dette styrker demokratiet.

I udemokratiske regimer er ikke internett like populært. Det totalitære regime pluss den raske teknologiske utviklingen i Kina er kanskje det beste eksempelet. Kinesiske myndigheter klarer ikke stoppe millioner av kinesere som blogger om sine meninger om den kinesiske regjeringen, noe som gjør at de må kontrollere. De overvåker befolkningens nettbruk. Det er dessverre ikke bare i Kina dette foregår. Over 1,7 milliarder mennesker opplever i dag at myndighetene nekter eller begrenser bruken av internett.

Datamaskinen har utgangspunkt i kulerammen som oppsto for flere tusen år siden. Men den store revolusjonen kom med hullkort-teknologien på 1800-tallet med enklere informasjon. Alan Turing laget en av de aller første datamaskinene i 1943. Noen mener dataen spilte en viktig rolle i de alliertes seier i andre verdenskrig, da Turings maskin "Colossus" klarte å knekke en tysk kode.

Ved sensur under blogging mener noen at ytringsfriheten er svekket, men det ytringsfriheten gir deg er muligheten til å komme med meninger og tanker bare det er innenfor loven.

Internett gjør det lettere for språk å endre og utvikle seg. Hele verden er lesere, så får å gjøre deg enda mer forstått bør man skrive på engelsk. Enkelte språkforskere mener derfor at det norske språket kan dø ut. Skriver man engelsk kan når man ut i hele verden og kan få millioner av lesere. Internett knytter verden tettere sammen.

I et nettsamfunn som f.eks facebook, kan man lage sin egen profil og legge ut akkurat den informasjonen du har lyst til. Du kan også publisere bilder du vil at andre skal se. Man kommer i kontakt med andre, sender beskjeder, blogge osv. Formålet er kommunikasjon. Man kan komme i kontakt med gamle venner, venner og nye venner. I 2006 kom det første microblogging-samfunnet, Twitter. Med muligheten til å se statusoppdateringer fra hele verden og systematisere all informasjonen ble Twitter rast ledende i informasjonsformidling fra store konferanser, ulykker eller begivenheter.

Det du legger ut på nettet blir liggende for alltid, ett klikk unna. En negativ kommentar kan koste deg jobben, kjæresten, respekten, vennene, salget og kjøpet av leieligheten, lønnsøkningen, troverdigheten osv. Man kan regne med at en arbeidsgiver alltid vil "google" deg eller at personen du møter på byen sjekker deg på facebook.

Video, bilde, lyd og tekster er de viktigste byggeklossene til å få frem et budskap på internett.

En borgerjournalisten er de som sender filmer, bilder og/rapporterer direkte til avisene, blogger eller nettsamfunn. Publikum bidrar selv. I journalistikken er det viktig å være bundet av en "vær varsom-plakat"

En soundslide er en måte å kombinere lyd og bilde på, nesten som et lysbildeshow med lyd. I nettavisene  er soundslides en økt populæritet. Andre digitale historiefortellinger er interaktive bilder med 360 graders synsfelt og dynamisk tekst som endrer seg når man beveger musepekeren over.

Mye spennende ved internett vil skje i årene fremover. Mobiler og andre bærbare enheter kan nå koble seg til internett med full funksjonalitet. Snart vil alt kunne styres med håndholdte enheter.

Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye deligskulturen på internett. Alt du skaper fra skolestiler til bilder er et åndsverk og ulovelig å kopiere for andre, ifølge åndsverkloven. Man kan gi tillatelse på forhånd ved å markere det med Creative Commons-lisens. Fordelen med åpen lisens er at du kan oppleve at f.eks bildene dine du synes det er greit at andre tar, dukker opp hvor som helst. F.eks et juleblad. Det er seks forskjellige lisenser, så du kan bestemme hvordan eller hvor du ønsker å dele det du har skapt.

Kilde: Dillevig m.fl. (2009). Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo.

Blogging

Har akkurat opprettet en blogg vi skal bruke i norsken.