28. juni 1712 i Sveits, nærmere sagt Geneve, ble den sveitsisk-franske filosofen Jean-Jacques Rousseau født rett inn i opplysningstiden.
Rousseau var opptatt av vitenskap og kritisk holdning til det bestående. Han er blitt omtalt som å ha både en moderne og en antimoderne tenkemåte.
Ikke bare i fremtiden fikk han stor innflytelse, men i sin egen samtid også. Med meninger som han fremførte med styrke, gikk han blandt annet til angrep på den private eiendomsretten til jorda. Han mente at hvis noen eier jorda, fører det bare til ulykker. Jorda burde deles av alle. Her kan det trekkes en pararell til den franske revolusjonen hvor ett av målene var å avskaffe privilegiene til adel og godseiere. "Tilbake til naturen" kan siteres Rousseau. Han følte at den moderne sivilisasjonen førte til at mennneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Det kan kalles høyst antimoderne, å ha et slikt negativ syn på vitenskap og framgang.
Hans ideer gikk ut på verdien av livet tett på naturen og den risiko ved det siviliserte liv. Disse tankene ble veldig populære under perioden som kom senere på slutten av 1700-tallet.
En annen antimoderne retning som kjennetegner romantikken, er det enkle, naturlige og det indre av mennesket. Det Jean-Jacques er en typisk representant for er nemlig følsomheten. Følelsene er naturlige og medfødte. Noe alle mennesker har.
Han æres for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen, og ble flyttet til en æresplass ved Voltaires grav i Pantheon i Paris, etter sin død 2. juli 1778.
.jpg)

Det er et avsnitt som er grått midt i, hvorfor det?
SvarSlettFint med bilder, savner kilder.