Oppgave 1 - uke 35

Sammendrag av det utdelte kapittelet "Blogging og nettsamfunn"


Den første internettsiden ble startet opp i 1989. Blandt annet søkemotoren Google dukket ikke opp før i 1998, og ikke før i 2004 ble web 2.0 lansert. Dette ble overgangen til et mer brukerstyrt internett, der kreativitet står i sentrum. Alle oppfordres til å bygge ut nettstedene og egne nettsteder. Vi kan omtale YouTube som symbol på trenden.

Internett har gitt oss en ny måte å kommunisere på. Til og med endret den. Hva, hvordan og hvorfor vi skriver. Man kan spre meningene sine og uttrykke seg selv hvor man ikke er avhengig av å bli tildelt spalteplass for å kunne nå ut til alle.

Bloggen kom i 1999. En blogg er en logg på nett. VamPus vant prisen Gullbloggen i 2005, med 1,5 millioner treff på hennes blogg. Bloggens litterære opprinnelse stammer fra dagboka. Det er mange som bruker blogg til å fortelle om livet sitt, som oftest med nært språk og personlig innhold. Når det gjelder sjanger, beveger den seg ofte over i essayet. Man kan si at de fleste bloggene ligger mellom dagboka og essayet. Å opprette en blogg har blitt så enkel at det kan gjøres av hvem som helst, og dette styrker demokratiet.

I udemokratiske regimer er ikke internett like populært. Det totalitære regime pluss den raske teknologiske utviklingen i Kina er kanskje det beste eksempelet. Kinesiske myndigheter klarer ikke stoppe millioner av kinesere som blogger om sine meninger om den kinesiske regjeringen, noe som gjør at de må kontrollere. De overvåker befolkningens nettbruk. Det er dessverre ikke bare i Kina dette foregår. Over 1,7 milliarder mennesker opplever i dag at myndighetene nekter eller begrenser bruken av internett.

Datamaskinen har utgangspunkt i kulerammen som oppsto for flere tusen år siden. Men den store revolusjonen kom med hullkort-teknologien på 1800-tallet med enklere informasjon. Alan Turing laget en av de aller første datamaskinene i 1943. Noen mener dataen spilte en viktig rolle i de alliertes seier i andre verdenskrig, da Turings maskin "Colossus" klarte å knekke en tysk kode.

Ved sensur under blogging mener noen at ytringsfriheten er svekket, men det ytringsfriheten gir deg er muligheten til å komme med meninger og tanker bare det er innenfor loven.

Internett gjør det lettere for språk å endre og utvikle seg. Hele verden er lesere, så får å gjøre deg enda mer forstått bør man skrive på engelsk. Enkelte språkforskere mener derfor at det norske språket kan dø ut. Skriver man engelsk kan når man ut i hele verden og kan få millioner av lesere. Internett knytter verden tettere sammen.

I et nettsamfunn som f.eks facebook, kan man lage sin egen profil og legge ut akkurat den informasjonen du har lyst til. Du kan også publisere bilder du vil at andre skal se. Man kommer i kontakt med andre, sender beskjeder, blogge osv. Formålet er kommunikasjon. Man kan komme i kontakt med gamle venner, venner og nye venner. I 2006 kom det første microblogging-samfunnet, Twitter. Med muligheten til å se statusoppdateringer fra hele verden og systematisere all informasjonen ble Twitter rast ledende i informasjonsformidling fra store konferanser, ulykker eller begivenheter.

Det du legger ut på nettet blir liggende for alltid, ett klikk unna. En negativ kommentar kan koste deg jobben, kjæresten, respekten, vennene, salget og kjøpet av leieligheten, lønnsøkningen, troverdigheten osv. Man kan regne med at en arbeidsgiver alltid vil "google" deg eller at personen du møter på byen sjekker deg på facebook.

Video, bilde, lyd og tekster er de viktigste byggeklossene til å få frem et budskap på internett.

En borgerjournalisten er de som sender filmer, bilder og/rapporterer direkte til avisene, blogger eller nettsamfunn. Publikum bidrar selv. I journalistikken er det viktig å være bundet av en "vær varsom-plakat"

En soundslide er en måte å kombinere lyd og bilde på, nesten som et lysbildeshow med lyd. I nettavisene  er soundslides en økt populæritet. Andre digitale historiefortellinger er interaktive bilder med 360 graders synsfelt og dynamisk tekst som endrer seg når man beveger musepekeren over.

Mye spennende ved internett vil skje i årene fremover. Mobiler og andre bærbare enheter kan nå koble seg til internett med full funksjonalitet. Snart vil alt kunne styres med håndholdte enheter.

Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye deligskulturen på internett. Alt du skaper fra skolestiler til bilder er et åndsverk og ulovelig å kopiere for andre, ifølge åndsverkloven. Man kan gi tillatelse på forhånd ved å markere det med Creative Commons-lisens. Fordelen med åpen lisens er at du kan oppleve at f.eks bildene dine du synes det er greit at andre tar, dukker opp hvor som helst. F.eks et juleblad. Det er seks forskjellige lisenser, så du kan bestemme hvordan eller hvor du ønsker å dele det du har skapt.

Kilde: Dillevig m.fl. (2009). Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo.